Å bruke langline

Trening på innkalling med langline

Langline er en ypperlig måte å ha hunden løs på og samtidig trene kommandoer. Det gir deg trygghet og du kan slappe mer av og kose deg.

Før jeg selv ble hundeeier, hendte det at jeg irriterte meg over andre hundeeiere og deres hunder. Et eksempel: Vi var på tur i skogen med små barn, tente bål og grillet pølser. Når barna sitter med hver sin pølse i hånda, kommer en hund i full fart og snapper pølsa fra minstemann og forsvinner inn i skogen igjen. Eieren så vi ikke noe til.

Som hundeeier vil jeg ikke utsette andre mennesker for ubehag, og det er mitt ansvar å unngå å plage andre med min hund.

Den andre siden ved det er at jeg heller ikke vil at min hund skal ta skade. For eksempel ved at den blir angrepet av andre hunder eller mennesker. Valpen kan da få uheldige erfaringer som vil prege den senere i livet. Jeg observerte en dag en jogger som fikk to hunder etter seg. Hundene ville kanskje leke og hoppet opp på joggeren gjentatte ganger, mens joggeren prøvde å løpe videre. Eierne ropte på hundene sine til ingen nytte. Til slutt ble joggeren sint (eller redd), plukket opp steiner og begynte å kaste på hundene. Her hadde ikke eierne kontroll på hundene sine, og burde ikke latt dem gå løs.

I full fart tilbake

Før vi begynte å trene med langline, hadde vi trent på kommandoene hjemme i kontrollerte omgivelser. Først inne i stua, så ute i hagen og senere utenfor huset. Steder hvor vi hadde god kontroll på hunden og omgivelsene. Vi vil at kommandoene skal sitte godt i ukontrollerte omgivelser, også, og da kommer langlina inn.

Langlina har den fordelen at vi kan stoppe hunden fysisk ved å holde i langlina, dersom det skulle være behov for det.

På det første bildet trener vi på innkalling. Hunden får gå først og snuse på alt som er spennende, mens langlina sleper bak. Når jeg synes hunden er langt nok unna, roper jeg det ordet jeg har valgt. F.eks. "Kom!" Hunden snur, kommer tilbake og får en godbit. Dersom den i stedet skulle valgt å løpe etter noe annet spennende, ville jeg kunnet plukke opp langlina og holdt den igjen for så å prøve en ny innkalling.

Så varierer vi omgivelsene til kommandoene sitter overalt.

Poenget er å ikke bruke langlina som bånd, men å lære hunden å lystre når den er løs. Derfor er det bare unntaksvis vi holder i lina.

Langline festet til sele

Det er mange langliner å velge mellom. Vi bruker en plastvariant som er 15 meter lang. Hunden skal merke minst mulig til lina, og derfor velger vi en lett line. Små hunder kan ha tynnere line, enn større hunder. Finn en hundebutikk der de har ekspertise til å anbefale deg riktig line til din hund. Mange har sterke farger som kan være kjekt når det er mørkt eller der det er mye vegetasjon. Det blir lettere å se lina. Noen er laget for å være myke i minusgrader. Alle er laget i et glatt materiale som ikke hekter seg fast i vegetasjon og annet, og som slipper skitt enkelt. Du kan også lage deg en line selv. Alt du trenger er en liten karabinkrok og et glatt snøre.

Når vi trener med langline bør vi ha sele på hunden. Dersom vi må holde igjen lina vil vi ikke at det skal gi et rykk i halsen.

Japansk spisshund

Dersom du ikke har hatt hund før, er denne hunderasen fin å starte med. Den er nemlig lett å oppdra, da den gjør alt den kan for å få en godbit. Den er glad i mennesker, er fin sammen med barn og egner seg godt som familiehund. Man bør lære barna å ikke herje for mye med den, da den kan bli urolig og bjeffete. Tidligere var rasen gneldrete, men dette skal være avlet vekk i stor grad. Lever den i en rolig, harmonisk familie vil den også bli rolig. Den kan bjeffe på ting den ikke har sett før. For eksempel første gang den ser du bruker støvsugeren. Så lenge du overser den og fortsetter rolig å støvsuge videre, vil den falle til ro. Den regnes som en hund som i liten grad lager lyd.

Hunden passer i små leiligheter i byen så vel som hus på landet. Den tilpasser seg godt alle omgivelser. Den liker godt å være med på turer og kommer seg lett fram i skogen. Den klarer seg også med korte turer eller lek i hage eller parker og har i det hele tatt ikke store krav til mosjon. Den liker likevel å være aktivisert og bli med eierne sine på det meste. Det er en glad og livlig hund, som mest av alt vil være med der det skjer noe.

Når du er ute på tur, kan du godt slippe den løs så lenge det ikke er båndtvang. Den er ikke kjent for å stikke av, men vil holde seg i nærheten av eierne.

Pelsen er tykk og tett, men det er likevel minimalt med pelsstell. Skitt fester seg ikke til pelsen, slik at pelsen fortsatt er fin og hvit etter 1-2 måneder uten vask. En gjennomgang med børsten en gang i uka kan være greit.

Hunden egner seg godt til lydighet og agility. Det er en robust og sunn rase med lite sykdommer. Selv om de fleste har den som familiehund er det flere som bruker den til utstilling.

Høyden er 30-38 cm for hannhunder med en vekt på opptil 12 kg. I voksen alder får den manke og overdådig pels. Som ung ser den mer ut som en polarrev.

Den har sin opprinnelse fra Japan i 1920-årene, og har trekk fra både Pomeranian og Samojed. Noen mener den stammer fra Tysk Spitz.

Min hund Barac

Den beste hunden i verden

Hei dette er min hund. Han heter Barac og er en Japansk Spisshund. Han har akkurat blitt  5 måneder gammel. Det er min første hund. Barac har lært sitt, bli, spill dø, hopp, stå, ligg, slalom.
Han har gått på valpekurs for å lære kommandoer. Vi lærer også innkalling som er viktig for at hunden ikke skal stikke av.