Japansk spisshund

Dersom du ikke har hatt hund før, er denne hunderasen fin å starte med. Den er nemlig lett å oppdra, da den gjør alt den kan for å få en godbit. Den er glad i mennesker, er fin sammen med barn og egner seg godt som familiehund. Man bør lære barna å ikke herje for mye med den, da den kan bli urolig og bjeffete. Tidligere var rasen gneldrete, men dette skal være avlet vekk i stor grad. Lever den i en rolig, harmonisk familie vil den også bli rolig. Den kan bjeffe på ting den ikke har sett før. For eksempel første gang den ser du bruker støvsugeren. Så lenge du overser den og fortsetter rolig å støvsuge videre, vil den falle til ro. Den regnes som en hund som i liten grad lager lyd.

Hunden passer i små leiligheter i byen så vel som hus på landet. Den tilpasser seg godt alle omgivelser. Den liker godt å være med på turer og kommer seg lett fram i skogen. Den klarer seg også med korte turer eller lek i hage eller parker og har i det hele tatt ikke store krav til mosjon. Den liker likevel å være aktivisert og bli med eierne sine på det meste. Det er en glad og livlig hund, som mest av alt vil være med der det skjer noe.

Når du er ute på tur, kan du godt slippe den løs så lenge det ikke er båndtvang. Den er ikke kjent for å stikke av, men vil holde seg i nærheten av eierne.

Pelsen er tykk og tett, men det er likevel minimalt med pelsstell. Skitt fester seg ikke til pelsen, slik at pelsen fortsatt er fin og hvit etter 1-2 måneder uten vask. En gjennomgang med børsten en gang i uka kan være greit.

Hunden egner seg godt til lydighet og agility. Det er en robust og sunn rase med lite sykdommer. Selv om de fleste har den som familiehund er det flere som bruker den til utstilling.

Høyden er 30-38 cm for hannhunder med en vekt på opptil 12 kg. I voksen alder får den manke og overdådig pels. Som ung ser den mer ut som en polarrev.

Den har sin opprinnelse fra Japan i 1920-årene, og har trekk fra både Pomeranian og Samojed. Noen mener den stammer fra Tysk Spitz.